Hva gjør du om krisen rammer?

Bjørn Ivar Kruke
Professor i samfunnssikkerhet, Universitetet i Stavanger

Mariann Svanes
Distriktssjef, Rogaland sivilforsvarsdistrikt

Hva er så utfordringene? Utfordringene som ligger foran oss, om det er klimarelaterte hendelser, pandemier, sammensatte/hybride trusler eller, i verste fall, åpen krig, medfører at vi som samfunn må samarbeider tettere, dele mer informasjon og øve mer sammen. At vi får bedre totalberedskap – og bedre håndteringsevne.

«Har du en beredskapsvenn,
og er du en beredskapsvenn?

Hvem er samfunnets samlede ressurser? Det er nærliggende å tenke på politi, brann og helse, Sivilforsvaret, Forsvaret, men også de frivillige organisasjonene, Industrivernet, næringslivet, ansvarlige for samfunnskritiske infrastrukturer, Tolletaten, skolene og andre offentlige institusjoner mm. Men sivilbefolkningen, som vi alle er en del av, utgjør den største beredskapsressursen i samfunnet. En forberedt befolkning er en motstandsdyktig befolkning.

Derfor peker også Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:17) på en motstandsdyktig og utholdende befolkning som en av sine hovedanbefalinger.

Beskyttelse av seg selv og andre

Sivilforsvarets primære oppgave er å beskytte sivilbefolkningen i krig, gjennom de sivile beskyttelsestiltakene varsling, krigsutflytting og tilfluktsrom. I fredstid er Sivilforsvaret statens viktigste sivile forsterkningsressurs for nød- og beredskapsaktørene og støtter blant annet politi, brannvesen og medisinsk personell ved større ulykker og naturkatastrofer. Behovet for Sivilforsvaret er økende, derfor foreslår regjeringen i Totalberedskapsmeldingen å øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8000 til 12000 i fredstid. I krig vil behovet være betydelig større.

Men, vi er avhengig av at befolkingen også tar ansvar og bidrar med sine ressurser, spesielt i den innledende fasen, men også utover i en lengre krise.

Storsamfunnet stiller krav til at befolkningen hjelper hverandre. Straffelovens § 287, forsømmelse av hjelpeplikt, peker på vårt ansvar for å hjelpe andre i fare i situasjoner hvor vi selv ikke er utsatt for særlig fare eller oppofrelse. Denne plikten til å hjelpe hverandre kommer særlig til anvendelse i akutte situasjoner som trafikkulykker, hjertestans, drukning, etc. I slike situasjoner er befolkningen faktisk de som er der når det skjer, eller de som først kommer den trengende til unnsetning.

Hva gjør jeg når krisen treffer?

Men, storsamfunnets forventninger til befolkningen stanser ikke der. DSB har publisert en folder om egenberedskap – om hvordan du kan bidra til Norges beredskap. Utfordringen er gitt – lag ditt eget beredskapslager! Våg også å tenke på hvordan du og de rundt deg vil stå i en krise. Få opp den mentale beredskapen for hva som kan skje, og lag en plan for hvordan dere da vil håndtere hendelsen. Tenk gjennom dette neste gang når nødvarsel og Sivilforsvarets sirener testes; hva ville jeg gjort om det var en reell situasjon? Hvem skulle jeg varsle, hvor skulle jeg gå, og hvordan få varslet mine nærmeste om mobilnettet var nede?

Egenberedskap handler om mentale forberedelser, men selvsagt også om å kunne håndtere praktiske utfordringer i en krise. Derfor er det viktig å ha kunnskap om hvordan man for eksempel oppbevarer mat om strømmen går, hvordan utføre grunnleggende førstehjelp om du ikke har hjelperessurser i nærheten og hvordan identifisere om informasjonen du får er korrekt eller ikke. Sivilforsvaret har tidligere vært ute og snakket med ungdomsskoleelever om egenberedskapsrådene. Dette året planlegges en ny besøksrunde, sammen med aktører fra de ulike beredskapsetatene, hvor det vil være en mer praktisk tilnærming, med opplæring i nyttige ferdigheter for å kunne ta vare på seg og sine i en krise. Dette er tiltak som også gjennomføres i andre land.

Alle må gjøre mer

Så hva kan du gjøre? ­­Ta en liten hverdagsøvelse; på skolen, i barnehagen, på jobb og hjemme. Ikke for å skremme, men for å være forberedt. For det å være forberedt gir trygghet, og når vi står sammen i å være forberedt, så bygger vi tillit til hverandre og til samfunnet.

Har du en beredskapsvenn og er du en beredskapsvenn? Sikkerhverdag.no er en side organisert av DSB som blant annet råder oss til å finne en beredskapsvenn. Dette konsepter er så kult at ordet «beredskapsvenn» faktisk ble kåret av Språkrådet til årets ord i 2024. Oppfordringen er gitt.

Tilbake til Totalberedskapsmeldingen og utnyttelse av samfunnets samlede ressurser. Sikkerhet og beredskap er noe vi alle må ta ansvar for og bidra til. Og er vi forberedt på mindre kriser, så har vi et godt utgangspunkt også for de mer alvorlige hendelsene, og i ytterste konsekvens krig. Beredskap er et felles ansvar, men alle må gjøre mer!