Forfatter: Hilde Johansson

I Norge har vi allmenn verneplikt. Alle norske statsborgere mellom 19 og 44 år som er skikket til tjeneste i Forsvaret, har plikt til å gjennomføre førstegangstjenesten dersom de blir valgt ut til det.

Det er imidlertid en del som ikke fullfører tjenesten selv om de blir valgt ut. Hvis flest mulig skal fullføre, bør Forsvaret velge flest mulig av de ungdommene som ønsker tjeneste i utgangspunktet.

FORSVARET HAR ET SPESIELT ANSVAR
På forsvaret.no står det at Forsvaret skal rekruttere de best egnede personene fra hele befolkningen, men det står ikke hva Forsvaret legger i «best egnede». Det kan være de som i størst grad fullfører tjenesten, eller det kan være dem som gjennomfører tjenesten med best mulig kvalitet. Men det kan også være dem som har størst sannsynlighet for å velge en videre karriere i Forsvaret etter tjenesten.

Sannsynligvis er det en kombinasjon av mange ulike faktorer som avgjør hvem som er «best egnet». I forskningen vår har vi under søkt hvor mange av de som selekteres til førstegangs tjeneste, som faktisk fullfører den. Dessuten 44 har vi sett på hva som karakteriserer dem som fullfører, og hvem som velger videre karriere i Forsvaret.

Vi har studert årskullene født i 1992 og utover, som til sammen utgjør over 700 000 mennesker. Når en person selekteres til førstegangstjeneste, påvirker det både den enkeltes liv, samfunnsøkonomien og nasjonal sikkerhet. I Norge legger vi stor vekt på det siste: Forsvaret kan, og skal, velge de personene som i størst grad bidrar til å sikre Norge.

Men retten til å velge medfører også et spesielt ansvar. Forsvaret er en sentral aktør i forvaltningen av hvert eneste årskull unge mennesker i Norge. Vår forskning gjør Forsvaret bedre i stand til å ivareta dette ansvaret, fordi den framskaffer et kunnskaps grunnlag.

DE SOM ØNSKER TJENESTE I FORSVARET, FULLFØRER I STØRRE GRAD
Forsvarets sesjonsordning er todelt. Alle norske 17-åringer fyller først ut en egen erklæring der de får spørsmål om blant annet helse, fysisk form, sosiale egenskaper og ønske om å gjøre tjeneste. Det er omtrent 60 000 personer i hvert årskull, men noen er av medisinske årsaker ikke aktuelle for tjeneste.

Rundt 20 000 velges videre til sesjon. De fleste av disse velges basert på en vekting av de ulike svarene de har oppgitt på egen erklæringen, men de som har kritisk kompetanse eller viktig geografisk tilhørighet, tas som regel inn uansett.

Av alle dem som møter til sesjon, blir mellom 10 000 og 12 000 selektert til førstegangs tjenesten i dag, og rundt 8 000 fullfører den.

I datamaterialet vårt ser vi at personer som i utgangspunktet ønsker seg til Forsvaret når de fyller ut egenerklæringen som 17-åringer, i betydelig større grad møter opp til, og full fører, førstegangstjenesten enn de som ikke ønsker seg til Forsvaret. Omtrent 70 prosent i den første gruppa fullfører, mens omtrent 50 prosent i den andre gruppa fullfører. De som ønsker seg til Forsvaret velger også i større grad utdanning og en videre karriere i organisasjonen.

Det er både kostbart og tidkrevende å lære opp ungdommer i førstegangstjenesten. For å sikre god operativ evne og effektiv drift er det viktig at Forsvaret selekterer personer som har stor sannsynlighet for å fullføre. Når den gjeldende langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til en betydelig opptrapping av antall årsverk i førstegangstjenesten, blir dette enda viktigere.

STORE FORDELER OG SMÅ ULEMPER
Forsvaret tar i dag hensyn til ungdommenes ønsker i seleksjonen, men faktorer som helse, sosiale egenskaper og fysisk form veier tyngre. I tillegg skal et visst antall kvinner selekteres. Forskningen vår viser at økt vekt legging av ønske om å gjennomføre tjeneste i Forsvaret i hovedsak har to konsekvenser for inntaket til sesjon:

• For det første vil flere blant dem som tas inn til sesjon, være i litt dårligere fysisk form på det tidspunktet de velges ut. Det er imidlertid snakk om små forskjeller.

• For det andre vil færre kvinner tas inn til sesjon, fordi færre kvinner ønsker seg til Forsvaret.

Men analysene våre viser at en betydelig større vektlegging av ønske om tjeneste kun reduserer kvinneandelen inn til sesjon med noen få prosentpoeng.

En noe lavere andel kvinner inn til sesjon betyr ikke nødvendigvis at andelen kvinner som velges til førstegangstjeneste til slutt, må bli lavere. Det vi imidlertid vet er at dagens praksis gjør at Forsvaret mister personer som har høyere sannsynlighet for å fullføre førstegangstjenesten og velge en videre karriere i organisasjonen. Dette skyldes at de ikke får muligheten til å komme til sesjon, eller ikke blir valgt ut fra sesjon til førstegangs tjeneste.

Hvordan bør ungdommers ønske om tjeneste i Forsvaret påvirke hvem som blir valgt ut til førstegangstjeneste?

Der Forsvaret har et valg mellom ulike per soner, vil det å velge de som ønsker seg til Forsvaret i utgangspunktet, bidra til at flere fullfører førstegangstjenesten. Det vil også bidra til at flere av de som fullfører, ønsker seg en videre karriere i Forsvaret.

Kilde: Viten/FFI.

Den danske regjeringen oppretter et nytt departement for samfunnssikkerhet og beredskap. Folketingsrepresentant og Venstre-politiker Torsten Schack Pedersen får jobben som minister for Ministerium for Samfundssikkerhed og Beredskab.

Det skriver den danske regjeringen i en pressemelding. 

Departementet får ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet, cybersikkerhet, digital informasjonssikkerhet, samt koordinerende ansvar for krisehåndtering og forsyningssikkerhet.

– Jeg ser frem til å fortsette arbeidet som Troels Lund Poulsen har satt i gang når det gjelder å prioritere beredskapsområdet, sier Pedersen i pressemeldingen.

Poulsen er Danmarks forsvarsminister. Han overlater nå en rekke ansvarsområder til sin nye ministerkollega, blant annet Kystredningstjenesten, direktoratet Beredskapsstyrelsen og oppgaver innen cybersikkerhet.

Justitsminesteriet gir fra seg Direktoratet for forsyningssikkerhet, koordinering av nasjonal krisehåndtering, rådgivning om forebygging av terror og spionasje, samt Alarmcentralerne, som svarer på telefoner til nødetatene.

Det ferske departementet vil også overta oppgaver fra departementene for miljø, næring og finans.

– Å gjøre Danmark bedre rustet til å håndtere store ulykker, ekstremvær og hybride trusler er en stor oppgave. Derfor er det helt riktig med et departement som er dedikert til nettopp den utfordringen, sier forsvarsminister Poulsen.

Kilde: Forsvarets Forum

Det opplyser Mehl til TV 2. Norge, Sverige og Danmark varsler styrket samarbeid mot de kriminelle gjengene.

På norsk side er ett av tiltakene at norsk og svensk politi får begynne å patruljere sammen, opplyser Mehl til TV-kanalen.

– Vi vil legge til rette for at politiet i større grad kan ha felles operasjoner og felles patruljering med svensk politi. Det er noe politiet har signalisert selv at de ønsker, sier Mehl.

Danskene har innført flere tiltak, blant annet skjerpet grensekontroll mot Sverige og innføring av to visitasjonssoner i København.

Tirsdag den 13. august kom nyheten om at Politidirektoratet har foreslått at norsk politi skal kunne samarbeide med svensk politi.

Forslaget ble lagt fram for Justis- og beredskapsdepartementet, og statssekretær Sigve Bolstad lovet da et snarlig svar fra departementet.

Kilde: Politiforum

Næringsdepartementet har gitt Andøya Spaceport lisens, noe som betyr grønt lys for oppskyting av raketter.

Ny romhavn på Andøya

Programmet under de fire dagene med foredrag og debatter på «huset» rommer bokstavelig talt «alt mellom himmel og jord»; som NATO, langtidsplaner, Svalbard, Ukraina, påvirkningsoperasjoner og romkappløpet.

Offiserer, politikere, forskere og andre fagpersoner deltar som foredragsholdere og debattanter.

OG: NTF er selvsagt også synlig i bybildet med stand på Sam Eydes plass sammen med Norges Kvinne- og familieforbund.

Arendalsuka 2024

 

NTFs arrangementer under Arendalsuka

Onsdag den 14. august kl. 14:30 – 16:00 – «Hva skjer over hodene på oss?» 

Satellittbaserte tjenester bidrar til betydelig effektivisering og bedre sikkerhet på mange områder, og en rekke grunnleggende funksjoner i samfunnet er helt avhengige av at disse fungerer som normalt.

Hendelser som følge av for eksempel kollisjoner, solstormer og trussel om nedskyting kan sette satellittene ut av drift. Hvor sårbare er vi, og hvilke følger vil det kunne få for vår hverdag i samfunnet?

Innledere:
Forskningsdirektør Trygve Sparr, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Avdelingsdirektør Arve Dimmen, Kystverket
Leder Atle Ommundsen , Forsvarets Romprogram
Førsteamanuensis Pål Gunnar Ellingsen, Universitetet i Tromsø (UiT)

Torsdag den 15. august kl. 12:00 – 13:30 – «Desinformasjon og påvirkningsoperasjoner»

Totalberedskapskommisjonen uttalte at befolkningens motstandsdyktighet er den mest grunnleggende faktoren i beredskapen. Det omhandler alt fra egenberedskap til motstandsdyktighet mot digitale trusler og desinformasjon.

Desinformasjonskampanjer og andre tilnærminger for å destabilisere samfunn er sentrale trekk ved bruk av sammensatte trusler der formålet er å skape splid og mistillit for å påvirke våre demokratiske verdier. Det øker betydningen av psykologisk motstandskraft i befolkningen. Hvordan skal vi få dette til?

Innledere:
Direktør Cecilie Daae, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) / medlem av Totalberedskapskommisjonen
Seniorforsker Paul M.H. Buvarp, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Direktør Nils Kalstad, NTNU Samfunnssikkerhet
Sjefredaktør Eivind Ljøstad, Fædrelandsvennen

Velkommen til to spennende møter!

Saken oppsummert:

• Norge gjenoppretter kornlagre over 20 år etter de ble avviklet.
• En avtale om lagring av de første 30 000 tonnene med korn blir signert tirsdag.
• Innen 2029 er planen å ha beredskapslagre for tre måneders forbruk av mathvete, det vil si 82 500 tonn korn.
• Staten skal eie kornet, mens kommersielle aktører skal lagre og ta vare på det.
• Pandemi, klimaendringer og krig i Europa gjør det nødvendig å bygge opp igjen kornlagrene.
• Totalberedskapskommisjonen anbefalte i fjor å opprette kornlager, og foreslo et kornlager på seks måneders forbruk.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Det skjer drøye 20 år etter at kornlagrene i Norge ble avviklet. Avtalen som blir signert tirsdag 2. juli, omfatter lagring av de første 30.000 tonnene med korn. Mot slutten av tiåret er planen at beredskapslagrene skal huse tre måneders forbruk av mathvete til bakerier, industri og husholdning. Det vil si 82.500 tonn med korn, ifølge regjeringen.

Viktig å styrke matberedskapen
Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) forteller at den sikkerhetspolitiske situasjonen er kraftig forverret. Derfor er det viktig å styrke beredskapen, også matberedskapen, mener han. – Matvareberedskap er en viktig del av dette. Vi må være forberedt på at utenkelige ting kan skje. Og, i en slik situasjon vil vi trenge mat, sier Pollestad.

Lagre over hele landet
Det er staten som skal eie kornet, mens kommersielle aktører skal lagre og ta vare på det. For i år og neste år, er det fire aktører som har skrevet under kontrakten om at de skal lagre tonnevis av korn på vegne av landet. En av dem er Strand Unikorn på Hamar. De øvrige er Norgesmøllene AS, Fiskå Mølle AS og Lantmannen Cerealia AS. Kontraktene er på 25 år. Det vil gi forutsigbarhet både for staten og aktørene som skal stå for lagringen, mener regjeringen.

Til høsten skal det lyses ut nye kontrakter med oppstart i 2026, 2027, 2028 og 2029.

• Tre måneders forbruk er for lite, mener tidligere direktør i Norske Felleskjøp. Her kan du lese hvor mye korn han mener vi bør ha på lager.

Anbefaler seks måneders bruk
I fjor la Totalberedskapskommisjonen frem en rapport der de anbefalte regjeringen å opprette kornlager. Leder av kommisjonen, Harald Sunde, forteller at det i en beredskapssammenheng er det viktig å etablere lagre av råvarer og reservedeler for det vi trenger i en krisesituasjon. – Vi anbefalte at vi må etablere et lager av kornprodukter. Dette ble ytterligere understreket i vår, hvor vi også så at vi manglet såkorn på grunn av et uår året før, sier han. Han forteller videre at det er viktig å lokalisere hvor knapphet kan oppstå.
– For vi har et samfunn som er vant til å kunne kjøpe det vi trenger og vi har fått det akkurat i tide. Men, nå må vi endre vår tenkning til å være føre var.

I rapporten skrev kommisjonen at Landbruksdirektoratet i utgangspunktet anbefaler et kornlager på seks måneders forbruk.

Kilde: NRK

De ønsker å få dette pilotprosjektet om basisopplæring i samfunnssikkerhet og beredskap inn i stortingsmeldingen om totalberedskap.

– Vi tror at det å starte med ungdommen peker fremover. De vil kunne være en veldig viktig ressurs både for seg selv, for familien sin og lokalsamfunnet, sier statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker.

Opplæringen skal gi elever innsikt i trusselbildet og lære dem å ta vare på seg selv.

– Hvordan tar man vare på seg selv, hva er det man trenger og hvilke forberedelser bør man gjøre, og har du en plan den dagen det blir viktig å kunne håndtere en krise, sier Aspaker.

De unge skal også lære om hva som egentlig truer samfunnsikkerheten i Norge. Aspaker viser til påvirkningsoperasjoner fra andre land og falske nyheter.

Planen er at elevene i Finnmark skal få lære om det nye temaet fra høsten 2025.

Kilde: NRK

Denne ikke helt ukjente barnesangen rant meg i hu her forleden på en av mine ferder i hovedstaden, der jeg beveget meg mellom voldsomme snøfonner og tallrike brøytebiler – mens «det hvite» lavet tett ned.

For det har uten tvil vært en særdeles snørik og vindfull start på det nye året – stort sett over hele kongeriket. Om det snør så mye mer enn før, skal ikke jeg uttale meg bastant om, men noen av oss har da vitterlig opplevd friske vintre også tidligere og har kanskje lært ett eller annet av det.

Uansett: ett av poengene i sangen til Thorbjørn Egner er jo nettopp en ganske så opplagt påminnelse om det faktum at når det snør, ja så er det nettopp det som skjer. Og da er ett av spørsmålene: hvordan forholder vi oss både som samfunn og som enkeltpersoner til dette værfenomenet – les: vinter – ikke minst i forkant når diverse farevarsler i opptil flere farefulle farger presenteres på tv-skjermen?

Med andre ord: Hva gjør vi enkeltpersoner – på hjemmebane vel å merke – når vannrøret er sprukket pågrunn av frosten, enkelte matvarer utsolgt (hvis vi kan komme oss til butikken), strømmen er borte ellermedisinskapet er gått tom for nødvendige medikamenter?

Hvordan er vi best mulig forberedt i de tusen hjem når noe skjer?

Stikkordet er nok en gang egenberedskap og dermed betydningen av å ha gjort «hjemmeleksa», som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) minner oss på årlig i «Egenberedskapsuka»gjennom den flotte kampanjen «Du er en del av Norges beredskap».

Poenget er kort og godt å unngå å sette oss selv eller andre i en vanskelig situasjon, for dersom vi erselvforsynte på en del områder, kan dermed offentlige ressurser gå til dem som trenger det mest. OG:egenberedskap handler vel så mye om å være mentalt forberedt – på en rekke forskjellige krisescenarier.

DSB-rådene ligger tilgjengelig for oss alle, så det er bare å klikke seg inn på nettsiden deres.

Egenberedskap er også et særdeles viktig tema for NTF, ettersom organisasjonen har hatt dette på agendaen helt siden grunnleggelsen i 1951 og da under navnet Kvinners Frivillige Beredskap.

La meg avslutte der jeg begynte; altså med været. Det påstås at vi nordmenn er særdeles opptatt nettopp av været. Så neste gang du snakker med familiemedlemmer eller med naboen eller med jobbkollegaen om dette tema, så bruk også anledningen til å reflektere litt rundt konsekvensene av det som skjer. Da bør et ord som egenberedskap kanskje være en naturlig del av samtalen…

I forkant har vi fått diverse farevarsler i opptil flere farefulle farger presentert på tv-skjermen, så hvordan kan vi være mest mulig forberedt i de tusen hjem når noe skjer?

I tillegg finner du flere sivile- og forsvarsrelaterte saker.

Du kan tegne gratis abonnement på nyhetsbrevet vårt. Send epost til post@totalforsvar.no, eller bruk skjemaet du finner et annet sted på nettsiden.

2023 var året da intet mindre enn to kommisjoner – henholdsvis Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen – fremla sine anbefalinger, og som høringsinstans for myndighetene spilte Norsk TotalforsvarsForum inn sine synspunkter til de to berørte departementene.

Ovenfornevnte sitat er hentet fra NTFs høringsnotat datert 28. september til Justis- og beredskapsdepartementet, der organisasjonen som en av flere fikk uttale seg om NOU-rapporten «Nå er det alvor – rustet for en usikker fremtid» fremlagt 5. juni.

Vaktbikkje

Hva så med den påfølgende samfunnsdebatten etter de to fremlagte rapportene? Skuffende, mener daglig leder Hanne Garder og sikter blant annet til «den fjerde statsmakt».

– Jeg er egentlig skuffet over medias noe passive rolle i kjølvannet av de to fremleggelsene, for jeg synes det har vært lite fokus på konsekvensene for det norske samfunnet og befolkningen, poengterer hun.

Hanne lover imidlertid at NTF – i rollen som blant annet «vaktbikkje» – vil ha blikket kontinuerlig rettet på mange av de forholdene som kommisjonene har avdekket.

– Rapportene er særdeles solide i sine beskrivelser og konkrete i sine anbefalinger, og de ulike teamene må ikke bli liggende i en skuff, men «holdes varme». Det vil vår organisasjon gjøre både i skrifts form og ikke minst gjennom de ulike konferansene våre samt andre tiltak.

«Form og farge»

Konferanser er ett av de viktige virkemidlene for NTF i rollen som formidler av informasjon om totalforsvaret og gjennomførte i 2023 sine fire årlige: «Krisespill», «Totalforsvarskonferansen», «Sårbarhetskonferansen» i samarbeid med Norges Forsvarsforening og «Verdikonferansen» sammen med arbeidstakerorganisasjonen Parat forsvar.

Glemmes må heller ikke deltakelsen på «Arendalsuka» med to debatter på programmet, henholdsvis «Hvordan bemanne samfunnet i krise og krig?» i fellesskap med Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) og «Hvor robust er vår elektroniske kommunikasjon?».

Enn effekten av konferanser og debattmøter? Hanne er totalt sett fornøyd med gjennomføringen både med hensyn til tema og ikke minst gode foredragsholdere, men kunne nok ønsket seg både flere – og yngre – mennesker på arrangementene.

– Jeg skjønner at det ikke er like enkelt for folk å tilbringe en hel dag på en konferanse, med mindre tema er jobbrelatert, fremhever daglig leder, som nok ser for seg en litt annen «form og farge» på noen av neste års arrangementer – uten å gå for mye i detalj.

Egenberedskap siden 1951

Ett stikkord for NTFs virksomhet er fylkeskontaktene; altså organisasjonens «forlengede arm» over det ganske land. Særlig under den årlige «Egenberedskapsuka», i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, var flere av dem i aksjon lokalt.

Egenberedskap er imidlertid ikke noe nytt tema for NTF, ettersom organisasjonen har hatt dette på agendaen helt siden grunnleggelsen i 1951 og da under navnet Kvinners Frivillige Beredskap.

Derfor ser Hanne det som særdeles naturlig å støtte opp om denne årlige DSB-kampanjen. Viktigheten er innlysende, mener hun.

– I en travel hverdag er nok ikke alltid egenberedskap det folk har lengst fremme i bevisstheten, men jeg tror nok forståelsen er økende, sett på bakgrunn av den tiden vi lever i. Vi må altså – blant annet i samarbeid med DSB – bidra til å øke befolkningens kunnskap og bevissthet om samfunnssikkerhet og egenberedskap, der målet er et best mulig trygt og robust samfunn!