Forfatter: Hilde Johansson

Last ned: Totalforsvarskonferansen utsending 05.03.2025.pdf

Meld deg på til: Norsk TotalforsvarsForum

Bjørn Ivar Kruke
Professor i samfunnssikkerhet, Universitetet i Stavanger

Mariann Svanes
Distriktssjef, Rogaland sivilforsvarsdistrikt

Hva er så utfordringene? Utfordringene som ligger foran oss, om det er klimarelaterte hendelser, pandemier, sammensatte/hybride trusler eller, i verste fall, åpen krig, medfører at vi som samfunn må samarbeider tettere, dele mer informasjon og øve mer sammen. At vi får bedre totalberedskap – og bedre håndteringsevne.

«Har du en beredskapsvenn,
og er du en beredskapsvenn?

Hvem er samfunnets samlede ressurser? Det er nærliggende å tenke på politi, brann og helse, Sivilforsvaret, Forsvaret, men også de frivillige organisasjonene, Industrivernet, næringslivet, ansvarlige for samfunnskritiske infrastrukturer, Tolletaten, skolene og andre offentlige institusjoner mm. Men sivilbefolkningen, som vi alle er en del av, utgjør den største beredskapsressursen i samfunnet. En forberedt befolkning er en motstandsdyktig befolkning.

Derfor peker også Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:17) på en motstandsdyktig og utholdende befolkning som en av sine hovedanbefalinger.

Beskyttelse av seg selv og andre

Sivilforsvarets primære oppgave er å beskytte sivilbefolkningen i krig, gjennom de sivile beskyttelsestiltakene varsling, krigsutflytting og tilfluktsrom. I fredstid er Sivilforsvaret statens viktigste sivile forsterkningsressurs for nød- og beredskapsaktørene og støtter blant annet politi, brannvesen og medisinsk personell ved større ulykker og naturkatastrofer. Behovet for Sivilforsvaret er økende, derfor foreslår regjeringen i Totalberedskapsmeldingen å øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8000 til 12000 i fredstid. I krig vil behovet være betydelig større.

Men, vi er avhengig av at befolkingen også tar ansvar og bidrar med sine ressurser, spesielt i den innledende fasen, men også utover i en lengre krise.

Storsamfunnet stiller krav til at befolkningen hjelper hverandre. Straffelovens § 287, forsømmelse av hjelpeplikt, peker på vårt ansvar for å hjelpe andre i fare i situasjoner hvor vi selv ikke er utsatt for særlig fare eller oppofrelse. Denne plikten til å hjelpe hverandre kommer særlig til anvendelse i akutte situasjoner som trafikkulykker, hjertestans, drukning, etc. I slike situasjoner er befolkningen faktisk de som er der når det skjer, eller de som først kommer den trengende til unnsetning.

Hva gjør jeg når krisen treffer?

Men, storsamfunnets forventninger til befolkningen stanser ikke der. DSB har publisert en folder om egenberedskap – om hvordan du kan bidra til Norges beredskap. Utfordringen er gitt – lag ditt eget beredskapslager! Våg også å tenke på hvordan du og de rundt deg vil stå i en krise. Få opp den mentale beredskapen for hva som kan skje, og lag en plan for hvordan dere da vil håndtere hendelsen. Tenk gjennom dette neste gang når nødvarsel og Sivilforsvarets sirener testes; hva ville jeg gjort om det var en reell situasjon? Hvem skulle jeg varsle, hvor skulle jeg gå, og hvordan få varslet mine nærmeste om mobilnettet var nede?

Egenberedskap handler om mentale forberedelser, men selvsagt også om å kunne håndtere praktiske utfordringer i en krise. Derfor er det viktig å ha kunnskap om hvordan man for eksempel oppbevarer mat om strømmen går, hvordan utføre grunnleggende førstehjelp om du ikke har hjelperessurser i nærheten og hvordan identifisere om informasjonen du får er korrekt eller ikke. Sivilforsvaret har tidligere vært ute og snakket med ungdomsskoleelever om egenberedskapsrådene. Dette året planlegges en ny besøksrunde, sammen med aktører fra de ulike beredskapsetatene, hvor det vil være en mer praktisk tilnærming, med opplæring i nyttige ferdigheter for å kunne ta vare på seg og sine i en krise. Dette er tiltak som også gjennomføres i andre land.

Alle må gjøre mer

Så hva kan du gjøre? ­­Ta en liten hverdagsøvelse; på skolen, i barnehagen, på jobb og hjemme. Ikke for å skremme, men for å være forberedt. For det å være forberedt gir trygghet, og når vi står sammen i å være forberedt, så bygger vi tillit til hverandre og til samfunnet.

Har du en beredskapsvenn og er du en beredskapsvenn? Sikkerhverdag.no er en side organisert av DSB som blant annet råder oss til å finne en beredskapsvenn. Dette konsepter er så kult at ordet «beredskapsvenn» faktisk ble kåret av Språkrådet til årets ord i 2024. Oppfordringen er gitt.

Tilbake til Totalberedskapsmeldingen og utnyttelse av samfunnets samlede ressurser. Sikkerhet og beredskap er noe vi alle må ta ansvar for og bidra til. Og er vi forberedt på mindre kriser, så har vi et godt utgangspunkt også for de mer alvorlige hendelsene, og i ytterste konsekvens krig. Beredskap er et felles ansvar, men alle må gjøre mer!

– Hva har du lært av å være på TikTok?

Det var et spørsmålene som til kom Fremskrittpartiets Ungdom (Fpu), Simen Velle, under en samtale med Sølve Kuraas Karlsen, leder Tenk Faktisk.no og Katarina Moneta, journalist i NRKs Ung-redaksjon.

– Ikke mye. Jeg har blitt mer og mer skeptisk til sosiale medier, sa Velle, og oppfordret folk til å bruke sikkerhetsrådene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet

– Men jeg mener vi må være der ungdom er. De er ikke på nettaviser som VG og Aftenposten, de er på TikTok. Skal vi drive påvirkningsarbeid opp mot den oppvoksende generasjon, må vi være på de plattformene ungdom er, sa Velle.

 

Snakk rundt bordet

Han oppfordret til å snakke om ting barna ser på digitale flater rundt middagsbordet.

– Jeg er vant med å sitte og prate om ulike temaer da jeg vokste opp og spiste middag. Benytt denne arenaen, oppfordret Velle.

– Redaktørstyrte medier er viktige, men norske medier snakker ofte med én stemme. Jesus er tilbake, skrev alle mediene da Jens Stoltenberg kom tilbake (som finansminister, jour.anm.). Redaktørstyrte medier er vårt store forsvar mot det bolverket verden er i dag, sa Velle.

Kilde: NSO

Forsvarsplanleggingen må ta hensyn til dyp usikkerhet. Det konkluderer Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med i Forsvarsanalysen.

Det er instituttets årlige rapport over status i forsvarssektoren. Siden 2021 har analysens formål vært å gi råd til forsvarsledelsen om den strategiske utviklingen av sektoren.

I år preges analysen av det den sikkerhetspolitiske situasjonen, utsiktene rundt Russland, og langtidsplanen.

FFI har gitt forsvarsledelsen tre råd for fremtiden:

• Forsvaret bør forvalte handlefriheten
• Forsvaret bør kunne møte omfattende angrep
• Forsvaret bør ivareta klima og miljø

Utfordringer med langtidsplanen

Mye nytt og mange store investeringer er planlagt rundt langtidsplanen, men allerede kan budsjettrammen på 611 milliarder ekstra i forsvarsbudsjettene være for lite. Kostnadene har nemlig skutt i været.

Forskerne har kommet frem til at det mangler 78 milliarder kroner for få den maksimale realiseringen av langtidsplanen.

– Det betyr også at man er nødt til å prioritere, fordi det er for lite penger til å realisere den maksimale versjonen av langtidsplan, sier hovedforfatter av analysen og forskningsdirektør i FFI Espen Skjelland.

De har ikke laget et forslag på hva som må kuttes, men et mulig grep kan være å redusere antallet nye standardiserte fartøy fra de 28 som planlagt per i dag.

Samtidig understreker Skjelland at innholdet i langtidsplanen uansett kommer til å bli justert etter hvert.

Likevel er FFI klar på at Forsvaret bør sette opp en liste med konkrete prioriteringer som ikke kan vike.

– Vi har noen grove prioritering på kort sikt, som er å få Forsvaret vi har i dag til å virke. Prioritet nummer to er å skaffe de kapasitetene som dagens struktur mangler, det kritiske som går på langtrekkende presisjonsild fra bakken, anti-undervannskapasitet og luftvern. Siste prioriteten er å øke volumet i Forsvaret.

I analysen presenterer forskerne fire utfordringer med langtidsplanen:

• Det økonomiske handlingsrommet er for lavt til å gjennomføre alt i langtidsplanen
• Gjennomføringsevnen innenfor materiellinvesteringer er for lav.
• Det blir utfordrende å få tak i nok personell med lang militær kompetanse.
• Forsvarssektorens klimautslipp vil øke dersom ikke flere grep tas.

Styrke distrikter

Den viktigste forutsetningen med å lykkes med langtidsplanen er ha nok og kompetent personell, sies det ofte.

Selv om forsvarssjef Eirik Kristoffersen nylig har kommet med en mer oppløftende oppdatering over personellmangelen, trengs det mange offiserer i fremtiden.

FFI foreslår at noe av spesialistbefalet kan konverteres til offiserer, samtidig som det kombineres med økte utdanningskvoter, rekruttering av tidligere offiserer og at flere fortsetter utover aldersgrensen.

I tillegg bør insentivene knyttet til pendling og flytting styrkes for at Forsvaret kan kunne vokse på mindre steder i distriktene.

– Det trengs en god del flere militære ansatte som skal jobbe i blant annet i utkantskommuner. Markedet for forsvarsindustrien og arbeidsmarkedet er presset. Så det er jo en stor risiko for at man ikke får det til. Derfor er det viktig å være bevisst på det, og bygge insentiver for personell og gjøre det er attraktivt å jobbe i utkantskommuner, sier Skjelland.

Russisk uforutsigbarhet

FFI er også klare på at Norge er nødt til å være forberedt på å møte alle slags trusler som måtte komme fra Russland. Trolig vil naboen i øst tåle krig og opprustning i flere år til.

Det innebærer å være klare for en høyintensiv strid mot russiske styrker i nord.

– Forsvaret har ikke kunnet møte et omfattende angrep og hatt kapasitetene til det på mange tiår. Det er en omfattende utfordring, sier Skjelland.

Derfor må det utformes ambisjonsnivåer og konsepter som tar utgangspunkt i et endret Norden, med Sverige og Finland i Nato. Selv om Russland er svekket militært og store deler av ressursene brukes i Ukraina, er det usikkert hvordan fremtidens russiske militære evne vil se ut.

Planleggingen må derfor skje sammen med Sverige og Finland i rammen av Nato. FFI mener likevel at forsvarsplanleggingen det er lagt opp til ikke er nok.

– Vi legger en god del vekt på at vi må utnytte de mulighetene som ligger i samarbeid mellom Sverige og Finland, sier Skjelland.

Klimasatsing

Skal Forsvaret drive i større grad med tiltak for klima og miljø? Definitivt, mener FFI. Ny teknologi må utnyttes for å redusere utslipp, står det i Forsvarsanalysen.

De indirekte utslippene fra leverandørene til forsvarssektoren er rundt fire ganger så store som de direkte utslippene. Satsingene i langtidsplanen gjør at dette kan øke drastisk.

Derfor mener FFI at Forsvaret må utvide perspektivet når det kommer til klimatiltak til å også omfatte indirekte utslipp.

Satsingen på klimavennlig biodrivstoff, såkalt SAF, er noe som må satses enda bredere på.

Nye teknologier

Det er andre områder som Forsvaret også må prioritere mer fremover. FFI mener det er understudert om Forsvaret har tilstrekkelig evne elektromagnetisk krigføring, sikker kommunikasjon og logistikk.

Totalforsvar blir også nevnt. Forsvaret må samarbeide tettere med sivile aktører, samtidig som samfunnsfunksjoner må beskyttes bedre.

Krigen i Ukraina har gitt mange lærdommer som bør følges opp, mener FFI-forskerne. De mener det må settes av ressurser til å bli bedre på ubemannede systemer, landstrid, spredningskonsepter, beskyttelse av store våpenplattformer, og elektromagnetiske operasjoner.

Forsvaret bør også utvikle, eksperimenterer og teste svermteknologi i norske forhold og med norske styrker.

I tillegg mener FFI at forsvarssektoren bør legge en plan for hvordan kunnskapen skal økes rundt kunstig intelligens.

– Store deler av verden sitter å klør seg i hodet over dette. Derfor er det viktig med handlefrihet fremover – fordi det er så store endringer i krigføring, sier Skjelland i FFI.

Kilde: Forsvarets forum

Men DSBs direktør er tydelig i én sak: – Det blir ikke plass til hunden din, ei heller andre kjæledyr. Og det er heller ikke plass til hele befolkningen, sa direktør Elisabeth Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) under Norsk TotalforsvarsForums konferanse Verdikonferansen 2025.

Historisk bakgrunn

Ifølge sjef i Sivilforsvaret, Øystein Knudsen jr. har Norge en lang tradisjon for å ha tilfluktsrom. – De eldste tilfluktsrommene er bygget i 1940, sa Knudsen og påpekte at mange av dagens rom kan være gamle og trenger oppgradering.

I lys av økende usikkerhet og trusler mot sivilbefolkningen, har disse rommene blitt et viktig tema. Knudsen presiserte at det finnes to ulike typer rom: Fullverdig tilfluktsrom og dekningsrom. Forskjellen på disse rommene er stor, ikke bare i beskyttelsesgrad, men også i bygge- og vedlikeholdskostnader. Et tilfluktsrom vil være mye dyrere å bygge enn et dekningsrom fordi et tilfluktsrom skal være trygt for eksplosjoner, stråling og kjemiske angrep, mens et dekningsrom kan være et parkeringsanlegg under et kontorbygg eller i et kjøpesenter.

Nødvendige oppgraderinger

– Det er et klart behov for oppgradering av eksisterende tilfluktsrom. Omtrent to tredjedeler av eksisterende er ment til å ha beskyttelse mot farlige gasser, men mange rom oppfyller ikke dagens standarder for sikkerhet. Det er også viktig at nye rom bygges med fullverdig beskyttelse mot kjemiske, biologiske og radiologiske trusler. Og skal det bygges nye tilfluktsrom, så skal de opp på nivået med fullverdig beskyttelse, understreket Knudsen.

Han la til at det er viktig at både tilfluktsrom og beskyttelsesrom er klare når det virkelig gjelder. – I en tid med økende usikkerhet er det avgjørende at vi tar beskyttelse av sivilbefolkningen på alvor. Tilfluktsrom og beskyttelsesrom spiller en viktig rolle i dette arbeidet, og det er nødvendig å oppgradere og vedlikeholde disse strukturene, sa Knudsen.

Næringslivets tilfluktsrom

Det er Sivilforsvaret som skal føre tilsyn med tilfluktsrom i Norge, men Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) skal gå tilsyn i tilfluktsrommene til industrivernpliktige virksomheter. Det er 1400 industrivernpliktige virksomheter i Norge i dag. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon skal kartlegge tilfluktsrommene, antall og tilstand, i løpet av første halvår 2025.

– Det er en aktiv innsats for å involvere næringslivet i oppgraderingen og byggingen av tilfluktsrom. Vi samarbeider med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om hvordan vi skal føre tilsyn med tilfluktsrommene i Norge i dag. Men vi avventer beskjed fra myndighetene, Stortinget og Justis- og beredskapsdepartementet, om prosedyrene og regelverket for å gå tilsyn, sier Knudsen.

Evakueringsruter

Å greie å evakuere seg selv er nå blitt en del av egenberedskapen også i Norge, legger Knudsen til.

– Befolkningen må bevisstgjøres. De må informeres om hvordan de skal forholde seg i en krisesituasjon og være klar over evakueringsrutene. Det gjøres ved å informere de om hvordan de skal forholde seg i en krise og kan ta vare på seg selv. I Ukraina evakuerer 85 prosent av befolkningen seg selv, og da kan myndighetene sørge for at de mest sårbare gruppene får nødvendig hjelp under evakueringen, understreket Knudsen.

Nasjonale evakueringsplaner

Effektiv evakuering av befolkningen krever koordinering mellom ulike aktører, inkludert myndigheter, nødetater, militære og frivillige organisasjoner. Samarbeid sikrer at ressurser som transport, medisinsk hjelp og informasjon er tilgjengelige og kan brukes effektivt.

I en krisesituasjon kan det oppstå mye usikkerhet og panikk. Når nasjonen har felles evakueringsplaner, reduseres risikoen for forvirring om hva som skal gjøres, hvor man skal gå, og hvordan man skal evakuere. Klare retningslinjer og samarbeid bidrar til å skape en mer organisert respons.

– Nasjonale og lokale myndigheter må samarbeide for å sikre at informasjon om evakuering og sikkerhet blir formidlet raskt og effektivt til befolkningen. Dette er essensielt for å opprettholde ro og orden under en krise. Det kan ikke være slik at en region flytter ut menneskene dersom en annen region ikke planlegger å ta imot de. Forsvaret og sivilforsvaret må også samarbeide, sa Knudsen.

Han la til at Finnmark og Rogaland har øvd på dette med totalforsvarsøvelser.

– Samarbeid er nøkkelen til suksess: Når vi står sammen, er vi sterkere. I krisetider er det ikke bare hva vi gjør, men hvordan vi gjør det sammen som avgjør vår overlevelse. Alle vi som er ansvarlige må teste ut at dette faktisk virker i hele landet. Vi må lære av erfaringene fra andre land, og tilpasse evakueringsplanene deretter, sa Knudsen.

Tester av nye varslingsmetoder

Sivilforsvaret har 1800 tyfon-alarmer. Disse er stort sett i byer og tettsteder og plassert slik at halvparten av befolkningen skal kunne høre disse. Sivilforsvaret vurderer muligheten for å øke dekningsgraden av varslingen, et tiltak i Totalberedskapsmeldingen som vil bli vurdert nærmere av Stortinget, informerer Knudsen.

– Det pågår testing av nye metoder for lydvarsling, inkludert bruk av digitale kart for å forstå hvordan topografi og bygninger påvirker lydens spredning. Dette samarbeidet involverer også industrien der vi samarbeider med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, sier Knudsen.

Nødvarslingssystem for mobiltelefoner gir myndighetene mulighet til å informere befolkningen om hva som har skjedd og hva de bør gjøre. Denne metoden har blitt testet ut noen ganger nå de siste par årene med ulikt resultat.

– Politiet har hovedansvaret for å sende ut disse varslene, og det er kun de som kan gjøre det i fredstid, men det er planer om at Sivilforsvaret også skal kunne gjøre dette i krisesituasjoner, sier Knudsen.

Kilde: sikkerhetogberedskap.no

Verdikonferansen 2025 – YouTube

– Nå må vi handle, ikke bare snakke

Kvelden var dedikert til matberedskap, forbrukermakt og samfunnsengasjement.

Med engasjerte innlegg fra ledende profiler som Robert Mood, Anders Nordstad og Sigmund Kveli, ble arrangementet «Mening, mat og mot» i Tydalshallen en stor suksess torsdag kveld.

Her ble viktigheten av matproduksjon, selvforsyning og samfunnsberedskap grundig diskutert.

– Dårligst i verden

Initiativtaker Jo Vegard Hilmo fra Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag håpte på forhånd at arrangementet skulle trekke både lokalbefolkningen og mange hytteturister.

– Mat er grunnleggende for alles sikkerhet, og det er viktig at flere nå innser hvor sårbare vi er hvis forsyningslinjene brytes, sa Hilmo.

Grunnleggeren av bevegelsen, Edel Urstad, understreket Norges lave selvforsyningsgrad og viktigheten av å skape samhold.

– Vi er blant de dårligste i verden på selvforsyning. Nå er tiden inne for å handle, ikke bare snakke om problemet, sa en meget engasjert Urstad.

Mood og Kveli om matberedskapens betydning

Robert Mood, tidligere generalsekretær i Røde Kors, og konferansier Sigmund Kveli trakk begge frem hvor avgjørende matberedskap er for nasjonal sikkerhet.

– Det hjelper ikke hvor mange soldater vi har hvis vi ikke har mat til befolkningen, sa Mood, og understreket hvor sårbare vi er i dagens globale forsyningssystemer.

Kveli delte sitt engasjement for landbruk og småbrukere, og hvorfor det er viktig å gi en stemme til de som opprettholder små matproduserende enheter i Norge.

– Småbrukerne har alltid vært bærebjelken i norsk matproduksjon. Nå må vi sørge for at de ikke forsvinner, sa Kveli.

Verdensdagen for psykisk helse markert

Dagen ble også markert med et fokus på psykisk helse, i anledning verdensdagen for psykisk helse. Helsesykepleier Ingrid Hårstad fra Tydal understreket hvor viktig det er å ta kontakt med hverandre, spesielt i små lokalsamfunn.

– Å bruke åtte minutter på en samtale kan bety alt for en person som føler seg ensom, sa Hårstad, som oppfordret til å styrke fellesskapet gjennom små handlinger i hverdagen.

En stor kveld for Tydal

Med engasjerte deltakere, sterke innlegg og et klart fokus på beredskap og samfunnsansvar, ble «Mening, Mat og Mot» en suksess, og arrangørene ser allerede frem til å følge opp med flere arrangementer.

Hør intervjuene i ettermiddagssendinga fra Tydalshallen

Kilde: www.nearadio.no / Foto: Hroar Wold Nordhaug

USAs neste president blir Donald Trump. Det tolkes som dårlig nytt for Ukraina fordi han tidligere har lovet å stoppe krigen i løpet av svært kort tid.

En forhastet fredsavtale er ikke noe ukrainerne vinner på, sier høgskolelektor og forsker ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen.

– Det er noe russerne vil vinne på. Vil de gå med på det, så vil de trolig kreve hele Donetsk, Luhansk og Zaporizjzja. Faren for at Putin får blod på tann og er sulten på mer, er absolutt til stede.

Ansvaret flyttes
Ulriksen mener de amerikanske holdningene til Ukraina bør få varsellampene til å blinke hos Norge og Europa.

– Hvis Ukraina skal klare seg så må Europa trappe opp kraftig. Hvis amerikanerne melder seg ut så må man tenke helt nytt. Da må Europa trå mye mer på gassen, og to prosent av BNP blir et lavt tall, sier Ulriksen.

Et av Trumps mest sentrale poenger i en sikkerhetspolitisk sammenheng er at Europa må ta ansvar for egen sikkerhet.

– Man kan se for seg at det blir mer uttalt at europeisk allierte i Nato eksempelvis må ta over mer av ansvaret for å støtte Ukraina i krigen mot Russland, sier professor ved krigsskolen Njord Wegge.

Uerstattelige USA
Konsekvensene av at USA stopper støtten til Ukraina og Europa ikke klare å plukke opp tråden, kan bli store.

– Det man må håpe på er at de ikke opptrer uansvarlig og struper Ukraina-støtten fra en dag til en annen, for den er det ingen som kan erstatte, sier dekan og professor ved NMBU Per Martin Norheim-Martinsen.

Selv om Trump aldri har spesifisert hvordan han har tenkt til å få slutt på Ukraina-krigen, har flere ment at det vil være gjennom å presse Kyiv til forhandlingsbordet.

– Hvis alternativet er at man kutter støtten til Ukraina og de dermed taper, må man jo heller håpe på en fredelig avslutning med eksisterende grenser.

Dette ville trolig innebære en rekke garantier fra ukrainsk side, samt at Krym forblir i russiske hender.

– Vi snakker om skjebnen til et land og et folk, og er det noen som skal følge seg sveket, så er det det ukrainske folk som går en usikker tid i møte, sier Norheim-Martinsen.

Konsekvenser også for Norge
En som deler oppfatningen til NMBU-professoren er førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, Ida Maria Oma.

– Det sannsynlige utfallet dersom USA trekker støtten, og Europa ikke veier opp for dette, er at Ukraina taper sin frihetskamp, som vil være dramatisk også for vår sikkerhet.

Hun mener at alt ligger til rette for at Norge gir mer til Ukraina.

– Norge har handlingsrom gjennom oljefondet til å gå foran som et langt

bedre eksempel enn til nå og betraktelig øke støtten. Vi har råd, og det er verdt det, sier Oma.

Turbulent og uoversiktlig
Krigsskolen-professor Wegge mener det er vanskelig å forutse hvordan Trump vil komme overens med andre verdensledere, både i Vesten og i autoritære land.

– Jeg tenker vi går en turbulent og uoversiktlig tid i møte, hvor fokuset på egen beredskap og forsvarsevne både i Norge, og i Europa for øvrig, kommer til å være svært viktig.

For Ulriksen ved Sjøkrigsskolen innebærer dette at man gjør langtidsplanen for Forsvaret mer omfattende.

– Den må ta hensyn til det som skjer i verden. Vi bør investere i systemer som kan oppgraderes etter behov. Kjøper vi standardiserte fartøyer med lav kapasitet som ikke kan økes, så har vi skutt oss selv i foten.

Kilde: Forsvarets Forum

I denne utgaven av NTFs temamagasin ser vi nærmere på når vi som samfunn rammes av trusler. Da blir jo spørsmålet like enkelt som det er vanskelig: hvordan kan vi selv bidra aktivt til vår egenberedskap for å stå best mulig rustet fysisk som mentalt?

Egenberedskap-2024