Men DSBs direktør er tydelig i én sak: – Det blir ikke plass til hunden din, ei heller andre kjæledyr. Og det er heller ikke plass til hele befolkningen, sa direktør Elisabeth Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) under Norsk TotalforsvarsForums konferanse Verdikonferansen 2025.
Historisk bakgrunn
Ifølge sjef i Sivilforsvaret, Øystein Knudsen jr. har Norge en lang tradisjon for å ha tilfluktsrom. – De eldste tilfluktsrommene er bygget i 1940, sa Knudsen og påpekte at mange av dagens rom kan være gamle og trenger oppgradering.
I lys av økende usikkerhet og trusler mot sivilbefolkningen, har disse rommene blitt et viktig tema. Knudsen presiserte at det finnes to ulike typer rom: Fullverdig tilfluktsrom og dekningsrom. Forskjellen på disse rommene er stor, ikke bare i beskyttelsesgrad, men også i bygge- og vedlikeholdskostnader. Et tilfluktsrom vil være mye dyrere å bygge enn et dekningsrom fordi et tilfluktsrom skal være trygt for eksplosjoner, stråling og kjemiske angrep, mens et dekningsrom kan være et parkeringsanlegg under et kontorbygg eller i et kjøpesenter.
Nødvendige oppgraderinger
– Det er et klart behov for oppgradering av eksisterende tilfluktsrom. Omtrent to tredjedeler av eksisterende er ment til å ha beskyttelse mot farlige gasser, men mange rom oppfyller ikke dagens standarder for sikkerhet. Det er også viktig at nye rom bygges med fullverdig beskyttelse mot kjemiske, biologiske og radiologiske trusler. Og skal det bygges nye tilfluktsrom, så skal de opp på nivået med fullverdig beskyttelse, understreket Knudsen.
Han la til at det er viktig at både tilfluktsrom og beskyttelsesrom er klare når det virkelig gjelder. – I en tid med økende usikkerhet er det avgjørende at vi tar beskyttelse av sivilbefolkningen på alvor. Tilfluktsrom og beskyttelsesrom spiller en viktig rolle i dette arbeidet, og det er nødvendig å oppgradere og vedlikeholde disse strukturene, sa Knudsen.
Næringslivets tilfluktsrom
Det er Sivilforsvaret som skal føre tilsyn med tilfluktsrom i Norge, men Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) skal gå tilsyn i tilfluktsrommene til industrivernpliktige virksomheter. Det er 1400 industrivernpliktige virksomheter i Norge i dag. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon skal kartlegge tilfluktsrommene, antall og tilstand, i løpet av første halvår 2025.
– Det er en aktiv innsats for å involvere næringslivet i oppgraderingen og byggingen av tilfluktsrom. Vi samarbeider med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om hvordan vi skal føre tilsyn med tilfluktsrommene i Norge i dag. Men vi avventer beskjed fra myndighetene, Stortinget og Justis- og beredskapsdepartementet, om prosedyrene og regelverket for å gå tilsyn, sier Knudsen.
Evakueringsruter
Å greie å evakuere seg selv er nå blitt en del av egenberedskapen også i Norge, legger Knudsen til.
– Befolkningen må bevisstgjøres. De må informeres om hvordan de skal forholde seg i en krisesituasjon og være klar over evakueringsrutene. Det gjøres ved å informere de om hvordan de skal forholde seg i en krise og kan ta vare på seg selv. I Ukraina evakuerer 85 prosent av befolkningen seg selv, og da kan myndighetene sørge for at de mest sårbare gruppene får nødvendig hjelp under evakueringen, understreket Knudsen.
Nasjonale evakueringsplaner
Effektiv evakuering av befolkningen krever koordinering mellom ulike aktører, inkludert myndigheter, nødetater, militære og frivillige organisasjoner. Samarbeid sikrer at ressurser som transport, medisinsk hjelp og informasjon er tilgjengelige og kan brukes effektivt.
I en krisesituasjon kan det oppstå mye usikkerhet og panikk. Når nasjonen har felles evakueringsplaner, reduseres risikoen for forvirring om hva som skal gjøres, hvor man skal gå, og hvordan man skal evakuere. Klare retningslinjer og samarbeid bidrar til å skape en mer organisert respons.
– Nasjonale og lokale myndigheter må samarbeide for å sikre at informasjon om evakuering og sikkerhet blir formidlet raskt og effektivt til befolkningen. Dette er essensielt for å opprettholde ro og orden under en krise. Det kan ikke være slik at en region flytter ut menneskene dersom en annen region ikke planlegger å ta imot de. Forsvaret og sivilforsvaret må også samarbeide, sa Knudsen.
Han la til at Finnmark og Rogaland har øvd på dette med totalforsvarsøvelser.
– Samarbeid er nøkkelen til suksess: Når vi står sammen, er vi sterkere. I krisetider er det ikke bare hva vi gjør, men hvordan vi gjør det sammen som avgjør vår overlevelse. Alle vi som er ansvarlige må teste ut at dette faktisk virker i hele landet. Vi må lære av erfaringene fra andre land, og tilpasse evakueringsplanene deretter, sa Knudsen.
Tester av nye varslingsmetoder
Sivilforsvaret har 1800 tyfon-alarmer. Disse er stort sett i byer og tettsteder og plassert slik at halvparten av befolkningen skal kunne høre disse. Sivilforsvaret vurderer muligheten for å øke dekningsgraden av varslingen, et tiltak i Totalberedskapsmeldingen som vil bli vurdert nærmere av Stortinget, informerer Knudsen.
– Det pågår testing av nye metoder for lydvarsling, inkludert bruk av digitale kart for å forstå hvordan topografi og bygninger påvirker lydens spredning. Dette samarbeidet involverer også industrien der vi samarbeider med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, sier Knudsen.
Nødvarslingssystem for mobiltelefoner gir myndighetene mulighet til å informere befolkningen om hva som har skjedd og hva de bør gjøre. Denne metoden har blitt testet ut noen ganger nå de siste par årene med ulikt resultat.
– Politiet har hovedansvaret for å sende ut disse varslene, og det er kun de som kan gjøre det i fredstid, men det er planer om at Sivilforsvaret også skal kunne gjøre dette i krisesituasjoner, sier Knudsen.
Kilde: sikkerhetogberedskap.no