Forsvarsplanleggingen må ta hensyn til dyp usikkerhet. Det konkluderer Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med i Forsvarsanalysen.
Det er instituttets årlige rapport over status i forsvarssektoren. Siden 2021 har analysens formål vært å gi råd til forsvarsledelsen om den strategiske utviklingen av sektoren.
I år preges analysen av det den sikkerhetspolitiske situasjonen, utsiktene rundt Russland, og langtidsplanen.
FFI har gitt forsvarsledelsen tre råd for fremtiden:
- Forsvaret bør forvalte handlefriheten
- Forsvaret bør kunne møte omfattende angrep
- Forsvaret bør ivareta klima og miljø
Utfordringer med langtidsplanen
Mye nytt og mange store investeringer er planlagt rundt langtidsplanen, men allerede kan budsjettrammen på 611 milliarder ekstra i forsvarsbudsjettene være for lite. Kostnadene har nemlig skutt i været.
Forskerne har kommet frem til at det mangler 78 milliarder kroner for få den maksimale realiseringen av langtidsplanen.
– Det betyr også at man er nødt til å prioritere, fordi det er for lite penger til å realisere den maksimale versjonen av langtidsplan, sier hovedforfatter av analysen og forskningsdirektør i FFI Espen Skjelland.
De har ikke laget et forslag på hva som må kuttes, men et mulig grep kan være å redusere antallet nye standardiserte fartøy fra de 28 som planlagt per i dag.
Samtidig understreker Skjelland at innholdet i langtidsplanen uansett kommer til å bli justert etter hvert.
Likevel er FFI klar på at Forsvaret bør sette opp en liste med konkrete prioriteringer som ikke kan vike.
– Vi har noen grove prioritering på kort sikt, som er å få Forsvaret vi har i dag til å virke. Prioritet nummer to er å skaffe de kapasitetene som dagens struktur mangler, det kritiske som går på langtrekkende presisjonsild fra bakken, anti-undervannskapasitet og luftvern. Siste prioriteten er å øke volumet i Forsvaret.
I analysen presenterer forskerne fire utfordringer med langtidsplanen:
- Det økonomiske handlingsrommet er for lavt til å gjennomføre alt i langtidsplanen
- Gjennomføringsevnen innenfor materiellinvesteringer er for lav.
- Det blir utfordrende å få tak i nok personell med lang militær kompetanse.
- Forsvarssektorens klimautslipp vil øke dersom ikke flere grep tas.
Styrke distrikter
Den viktigste forutsetningen med å lykkes med langtidsplanen er ha nok og kompetent personell, sies det ofte.
Selv om forsvarssjef Eirik Kristoffersen nylig har kommet med en mer oppløftende oppdatering over personellmangelen, trengs det mange offiserer i fremtiden.
FFI foreslår at noe av spesialistbefalet kan konverteres til offiserer, samtidig som det kombineres med økte utdanningskvoter, rekruttering av tidligere offiserer og at flere fortsetter utover aldersgrensen.
I tillegg bør insentivene knyttet til pendling og flytting styrkes for at Forsvaret kan kunne vokse på mindre steder i distriktene.
– Det trengs en god del flere militære ansatte som skal jobbe i blant annet i utkantskommuner. Markedet for forsvarsindustrien og arbeidsmarkedet er presset. Så det er jo en stor risiko for at man ikke får det til. Derfor er det viktig å være bevisst på det, og bygge insentiver for personell og gjøre det er attraktivt å jobbe i utkantskommuner, sier Skjelland.
Russisk uforutsigbarhet
FFI er også klare på at Norge er nødt til å være forberedt på å møte alle slags trusler som måtte komme fra Russland. Trolig vil naboen i øst tåle krig og opprustning i flere år til.
Det innebærer å være klare for en høyintensiv strid mot russiske styrker i nord.
– Forsvaret har ikke kunnet møte et omfattende angrep og hatt kapasitetene til det på mange tiår. Det er en omfattende utfordring, sier Skjelland.
Derfor må det utformes ambisjonsnivåer og konsepter som tar utgangspunkt i et endret Norden, med Sverige og Finland i Nato. Selv om Russland er svekket militært og store deler av ressursene brukes i Ukraina, er det usikkert hvordan fremtidens russiske militære evne vil se ut.
Planleggingen må derfor skje sammen med Sverige og Finland i rammen av Nato. FFI mener likevel at forsvarsplanleggingen det er lagt opp til ikke er nok.
– Vi legger en god del vekt på at vi må utnytte de mulighetene som ligger i samarbeid mellom Sverige og Finland, sier Skjelland.
Klimasatsing
Skal Forsvaret drive i større grad med tiltak for klima og miljø? Definitivt, mener FFI. Ny teknologi må utnyttes for å redusere utslipp, står det i Forsvarsanalysen.
De indirekte utslippene fra leverandørene til forsvarssektoren er rundt fire ganger så store som de direkte utslippene. Satsingene i langtidsplanen gjør at dette kan øke drastisk.
Derfor mener FFI at Forsvaret må utvide perspektivet når det kommer til klimatiltak til å også omfatte indirekte utslipp.
Satsingen på klimavennlig biodrivstoff, såkalt SAF, er noe som må satses enda bredere på.
Nye teknologier
Det er andre områder som Forsvaret også må prioritere mer fremover. FFI mener det er understudert om Forsvaret har tilstrekkelig evne elektromagnetisk krigføring, sikker kommunikasjon og logistikk.
Totalforsvar blir også nevnt. Forsvaret må samarbeide tettere med sivile aktører, samtidig som samfunnsfunksjoner må beskyttes bedre.
Krigen i Ukraina har gitt mange lærdommer som bør følges opp, mener FFI-forskerne. De mener det må settes av ressurser til å bli bedre på ubemannede systemer, landstrid, spredningskonsepter, beskyttelse av store våpenplattformer, og elektromagnetiske operasjoner.
Forsvaret bør også utvikle, eksperimenterer og teste svermteknologi i norske forhold og med norske styrker.
I tillegg mener FFI at forsvarssektoren bør legge en plan for hvordan kunnskapen skal økes rundt kunstig intelligens.
– Store deler av verden sitter å klør seg i hodet over dette. Derfor er det viktig med handlefrihet fremover – fordi det er så store endringer i krigføring, sier Skjelland i FFI.
Kilde: Forsvarets forum
