Måned: september 2024

Et kampfly trenger et verksted. Også når det er utstasjonert på en øde flyplass ute i verden.

I fjor høst inngikk Forsvarsbygg innovasjonspartnerskap med Fosen Tools for å utvikle fleksible, mobile og bærekraftige bygg til deployering av Luftforsvarets F-35 kampfly. Prosjektet har fått et tilskudd på 15 millioner kroner fra Innovasjon Norge.

Etter en intensiv utviklingsperiode i tett samarbeid med partene, kunne Fosen Tools demonstrere og overlevere sine prototyper til Forsvarsbygg og Luftforsvaret tirsdag.

Se Fosen Tools’ animasjonsvideo

Luftforsvaret har behov for å kunne ta med seg komplette verksteder
Luftforsvaret har manglet gode nok løsninger for raskt å kunne ta med seg alt av utstyr som gjør det mulig å bo, jobbe og utføre oppdrag ved midlertidige flybaser. Blant annet har de hatt behov for kunne ta med seg komplette verksteder for lakkering, hjulbytte og redningsutstyr ut til midlertidige baser.

Må kunne fraktes med C-130 Hercules
Under markeringen tirsdag, fikk Forsvarsbygg og Luftforsvarets representanter demonstrert hvordan disse bygningsmodulene fungerer. Et viktig prinsipp for modulene, er at de enkelt skal kunne pakkes opp og ned igjen. Det har også vært et absolutt krav at alle modulene skal være tilpasset høydemessig for å kunne fraktes med det militære transportflyet C-130 Hercules, tillegg til transport med bil eller båt.

Modul for tørking og pakking av bremseskjermer for F-35
Verkstedmodulene kan ekspanderes til begge sider og takhøyden heves, noe som gir en innvendig takhøyde på 2,44 meter. Modulen innehar ventilasjonssystem, varmepumpe, avfukter, luftavsug, trykkluft, vann og arbeidsstasjoner. Modulen som ble vist frem dekker behovet for tørking og pakking av bremseskjermer for F-35 og en egen avdeling for overflatebehandling.

En tørkemodul for bremseskjermer er tilknyttet verkstedmodulen via en sluse. Denne modulen har en kapasitet til å tørke inntil seks bremseskjermer på samme tid. Tørkemodulen har en «teleskopfunksjon» som gjør at den kan forhøyes fra en høyde på 2,4 meter til en høyde på 4,4 meter.

Ny teknologi med bærekraftige energipakker med selvforsynt energi
Bærekraft har vært et sentralt krav til de nye løsningene. Verkstedløsningen er selvforsynt med energi, gjennom en egen integrert energimodul med batteripakke og solcelleløsning på taket.

En separat energimodul også med solcelleløsning, skruekompressor og generator, sørger for økt kapasitet når det gjelder strøm og trykkluft til verkstedmodulene. Denne hybridløsningen er en kraftpakke som reduserer støy, og utslipp av karbondioksid (CO2) med mellom 70 og 90% i forhold til tradisjonelle løsninger.

Luftforsvaret får løst oppdragene sine på en enda bedre måte
– Vi har testet modulene i noen måneder nå. Dette komplimenterer våre muligheter for vedlikehold av kampflyene våre når vi deployerer til fremmede baser. Både for øvelser og med tanke på spredningskonseptet vårt, og ikke minst ved en eventuell krise. Vi kan få redusert deployeringstiden og redusert planleggingsbehov, dersom vi må operere fra andre steder enn våre hjemmebaser, forteller fungerende sjef for 132 luftving, oberstløytnant Tom Christiansen.

Kan få stor betydning for beredskap, alliert mottak og øvelser
Avdelingsdirektør i Forsvarsbygg Stig Nilsen, sier at innovasjonen representerer en stor milepæl for Forsvarsbygg.
– Vi er meget stolte og glade for at vi nå kan overlevere innovative løsninger som har så direkte og konkret betydning for den operative virksomheten til Luftforsvaret. Det er en stor milepæl for Forsvarsbygg å utvikle fleksible, mobile og bærekraftige byggløsninger. Løsningene som er utviklet her er unike, og kan få stor betydning når det gjelder beredskap, alliert mottak og øvelser, sier Stig Nilsen.

– Dette er også et konsept som har stor overføringsverdi til andre typer beredskap og innsatsstyrker militært og sivilt, sier han videre.

– Svært takknemlige for tilliten som er vist oss

– Vi er svært takknemlige for den tilliten som er vist oss gjennom dette innovasjonspartnerskapet med Forsvarsbygg og Luftforsvaret. For Fosen Tools er det strategisk viktig å bidra til utviklingen av fleksible, mobile og bærekraftige bygg for deployering av Luftforsvarets F-35 kampfly, som en videreføring av våre etablerte produkter innenfor dette området. Partnerskapet har gitt oss en unik mulighet til å utvikle innovative løsninger som ikke bare vil styrke Luftforsvarets operasjoner, men også kunne være til nytte for andre segmenter i samfunnet, sier Arne Frode Pettersen, eier og forretningsutvikler i Fosen Tools.

Prosjektet er blitt gjennomført iht. både spesifikasjon, budsjett og tidsplan.
– Vi håper at våre nye produkter kan forme fremtidens deployeringssystemer, sier Pettersen.

Innovasjonen skal også ha nytteverdi for andre virksomheter
Selv om Luftforsvaret er hovedbruker for dette konkrete prosjektet, er det et ønske at løsningen med enkle justeringer også kan benyttes av andre virksomheter i det sivile samfunnet som blant annet beredskapsetatene og humanitære organisasjoner.

Bakgrunn

Hva er et innovasjonspartnerskap?
Innovasjonspartnerskap er en juridisk anskaffelsesprosedyre og en samarbeidsmodell som skal legge til rette for økt nytenkning og innovasjon. Oppdragsgiver (offentlig aktør) og privat næringsliv (leverandører) skal utvikle løsninger eller tjenester som ikke finnes i markedet fra før. Et mål for innovasjonspartnerskapet er at det kan gi muligheter for næringsvekst og eksportmuligheter til det internasjonale markedet.

Tilskudd fra Innovasjon Norge
Forsvarsbygg har fått innvilget et tilskudd på inntil 15 millioner kroner fra Innovasjon Norge for å inngå ett eller flere innovasjonspartnerskap med leverandører der målsettingen er å utvikle fleksible, mobile og bærekraftige bygg.

Samarbeidspartnere
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling, Innovasjon Norge og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Kilde: Forsvarsbygg

I Norge har vi allmenn verneplikt. Alle norske statsborgere mellom 19 og 44 år som er skikket til tjeneste i Forsvaret, har plikt til å gjennomføre førstegangstjenesten dersom de blir valgt ut til det.

Det er imidlertid en del som ikke fullfører tjenesten selv om de blir valgt ut. Hvis flest mulig skal fullføre, bør Forsvaret velge flest mulig av de ungdommene som ønsker tjeneste i utgangspunktet.

FORSVARET HAR ET SPESIELT ANSVAR
På forsvaret.no står det at Forsvaret skal rekruttere de best egnede personene fra hele befolkningen, men det står ikke hva Forsvaret legger i «best egnede». Det kan være de som i størst grad fullfører tjenesten, eller det kan være dem som gjennomfører tjenesten med best mulig kvalitet. Men det kan også være dem som har størst sannsynlighet for å velge en videre karriere i Forsvaret etter tjenesten.

Sannsynligvis er det en kombinasjon av mange ulike faktorer som avgjør hvem som er «best egnet». I forskningen vår har vi under søkt hvor mange av de som selekteres til førstegangs tjeneste, som faktisk fullfører den. Dessuten 44 har vi sett på hva som karakteriserer dem som fullfører, og hvem som velger videre karriere i Forsvaret.

Vi har studert årskullene født i 1992 og utover, som til sammen utgjør over 700 000 mennesker. Når en person selekteres til førstegangstjeneste, påvirker det både den enkeltes liv, samfunnsøkonomien og nasjonal sikkerhet. I Norge legger vi stor vekt på det siste: Forsvaret kan, og skal, velge de personene som i størst grad bidrar til å sikre Norge.

Men retten til å velge medfører også et spesielt ansvar. Forsvaret er en sentral aktør i forvaltningen av hvert eneste årskull unge mennesker i Norge. Vår forskning gjør Forsvaret bedre i stand til å ivareta dette ansvaret, fordi den framskaffer et kunnskaps grunnlag.

DE SOM ØNSKER TJENESTE I FORSVARET, FULLFØRER I STØRRE GRAD
Forsvarets sesjonsordning er todelt. Alle norske 17-åringer fyller først ut en egen erklæring der de får spørsmål om blant annet helse, fysisk form, sosiale egenskaper og ønske om å gjøre tjeneste. Det er omtrent 60 000 personer i hvert årskull, men noen er av medisinske årsaker ikke aktuelle for tjeneste.

Rundt 20 000 velges videre til sesjon. De fleste av disse velges basert på en vekting av de ulike svarene de har oppgitt på egen erklæringen, men de som har kritisk kompetanse eller viktig geografisk tilhørighet, tas som regel inn uansett.

Av alle dem som møter til sesjon, blir mellom 10 000 og 12 000 selektert til førstegangs tjenesten i dag, og rundt 8 000 fullfører den.

I datamaterialet vårt ser vi at personer som i utgangspunktet ønsker seg til Forsvaret når de fyller ut egenerklæringen som 17-åringer, i betydelig større grad møter opp til, og full fører, førstegangstjenesten enn de som ikke ønsker seg til Forsvaret. Omtrent 70 prosent i den første gruppa fullfører, mens omtrent 50 prosent i den andre gruppa fullfører. De som ønsker seg til Forsvaret velger også i større grad utdanning og en videre karriere i organisasjonen.

Det er både kostbart og tidkrevende å lære opp ungdommer i førstegangstjenesten. For å sikre god operativ evne og effektiv drift er det viktig at Forsvaret selekterer personer som har stor sannsynlighet for å fullføre. Når den gjeldende langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til en betydelig opptrapping av antall årsverk i førstegangstjenesten, blir dette enda viktigere.

STORE FORDELER OG SMÅ ULEMPER
Forsvaret tar i dag hensyn til ungdommenes ønsker i seleksjonen, men faktorer som helse, sosiale egenskaper og fysisk form veier tyngre. I tillegg skal et visst antall kvinner selekteres. Forskningen vår viser at økt vekt legging av ønske om å gjennomføre tjeneste i Forsvaret i hovedsak har to konsekvenser for inntaket til sesjon:

• For det første vil flere blant dem som tas inn til sesjon, være i litt dårligere fysisk form på det tidspunktet de velges ut. Det er imidlertid snakk om små forskjeller.

• For det andre vil færre kvinner tas inn til sesjon, fordi færre kvinner ønsker seg til Forsvaret.

Men analysene våre viser at en betydelig større vektlegging av ønske om tjeneste kun reduserer kvinneandelen inn til sesjon med noen få prosentpoeng.

En noe lavere andel kvinner inn til sesjon betyr ikke nødvendigvis at andelen kvinner som velges til førstegangstjeneste til slutt, må bli lavere. Det vi imidlertid vet er at dagens praksis gjør at Forsvaret mister personer som har høyere sannsynlighet for å fullføre førstegangstjenesten og velge en videre karriere i organisasjonen. Dette skyldes at de ikke får muligheten til å komme til sesjon, eller ikke blir valgt ut fra sesjon til førstegangs tjeneste.

Hvordan bør ungdommers ønske om tjeneste i Forsvaret påvirke hvem som blir valgt ut til førstegangstjeneste?

Der Forsvaret har et valg mellom ulike per soner, vil det å velge de som ønsker seg til Forsvaret i utgangspunktet, bidra til at flere fullfører førstegangstjenesten. Det vil også bidra til at flere av de som fullfører, ønsker seg en videre karriere i Forsvaret.

Kilde: Viten/FFI.

Den danske regjeringen oppretter et nytt departement for samfunnssikkerhet og beredskap. Folketingsrepresentant og Venstre-politiker Torsten Schack Pedersen får jobben som minister for Ministerium for Samfundssikkerhed og Beredskab.

Det skriver den danske regjeringen i en pressemelding. 

Departementet får ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet, cybersikkerhet, digital informasjonssikkerhet, samt koordinerende ansvar for krisehåndtering og forsyningssikkerhet.

– Jeg ser frem til å fortsette arbeidet som Troels Lund Poulsen har satt i gang når det gjelder å prioritere beredskapsområdet, sier Pedersen i pressemeldingen.

Poulsen er Danmarks forsvarsminister. Han overlater nå en rekke ansvarsområder til sin nye ministerkollega, blant annet Kystredningstjenesten, direktoratet Beredskapsstyrelsen og oppgaver innen cybersikkerhet.

Justitsminesteriet gir fra seg Direktoratet for forsyningssikkerhet, koordinering av nasjonal krisehåndtering, rådgivning om forebygging av terror og spionasje, samt Alarmcentralerne, som svarer på telefoner til nødetatene.

Det ferske departementet vil også overta oppgaver fra departementene for miljø, næring og finans.

– Å gjøre Danmark bedre rustet til å håndtere store ulykker, ekstremvær og hybride trusler er en stor oppgave. Derfor er det helt riktig med et departement som er dedikert til nettopp den utfordringen, sier forsvarsminister Poulsen.

Kilde: Forsvarets Forum